Innholdslister musikk

5., 6. og 7. trinn

Musikkstykker og låter

Innholdselementet omfatter musikkstykker og låter fra ulike sjangre som egner seg til samspill. Samspill og felles musikkskaping er en måte å delta i, erfare og utvikle forståelse for musikk og musikalske fellesskap. Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i:

• Ode til gleden (Beethoven)
• Gjendines bådnlåt (Grieg)

• Sweet home Chicago (Robert Johnson)
• We will rock you (Queen)
• Let it be (The Beatles)
• Don’t kill my vibe (Sigrid)

• Såg du nokke tel kjerringa mi (trad.)
• Maze (Joik)
• Oye Como Va (Tito Puente/Santana)
• En sang om frihet (Christodoulou, Theodorakis)
• Everybody loves saturday night (trad. fra Sierra Leone, fra Verden i sang)

Sanger og andre vokale uttrykk

Innholdselementet omfatter eldre og nyere sanger og andre vokale uttrykk fra mangfoldige tradisjoner som egner seg til utøving, for eksempel i kor og som allsang. Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i:

• Fedrelandssalmen (Weyse, Blix)
• Den fyrste song eg høyra fekk (Per Sivle, Lars Søraas)
• Nordnorsk julesalme
• Norge i rødt, hvitt og blått (Larsen, Bø)
• Sami eatnan duoddarat (den samiske nasjonaljoiken, Valkeapää)

• Eg veit i himmelrik ei borg (trad.)
• Eg tente meg så lenge hjå ein telebondemann (trad.)
• Bele Mama (trad fra Vest-Afrika, fra Verden i sang)
• Dåsti (fra Pakistan, fra Verden i sang)

• Sommerfuggel i vinterland (Halfdan Sivertsen)
• Gabriellas sång (Py Bäckman, Stefan Nilsson)
• Imagine (Lennon)

Dans

Innholdselementet omfatter danser fra et mangfold av tradisjoner som egner seg til utøving.

Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i:

• Dobbelreinlender (se Folkepedia)
• Ril
• Tretur
• Sydis
• Swing

Musikk og musikalsk utvikling

Å arbeide med musikk og musikalsk utvikling handler om å legge merke til, sette ord på og reflektere over personlige opplevelser og å utvikle faglig forståelse av musikalsk utvikling i historisk sammenheng, i og på tvers av sjangre.

Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i musikkstykker, låter, sanger, andre vokale uttrykk og danser elevene utøver, og i tillegg:

• Klassiske musikkstykker som eksemplifiserer forholdet mellom nåtid og fortid, av for eksempel Ludvig van Beethoven, Edvard Grieg, Igor Stravinsky, Pauline Hall eller Cecilie Ore.
• Artister som Jan Garbarek, A-Ha, Odd Nordstoga, Karpe eller Ella Marie, og hvordan deres musikk på ulike måter viser hvordan deres musikk forholder seg til fortidens musikalske uttrykk
• Sampling i hip hop og samisk musikk som eksempler på hvordan dagens musikk forholder seg til tidligere musikk

Musikk og identitet

Innholdselementet musikk og identitet handler om å utvikle forståelse for hvordan musikk henger sammen med personers, gruppers og kulturers identiteter, og omfatter blant annet hvordan kjønn og kjønnsroller uttrykkes gjennom musikk, blant annet i audiovisuelle medier og ved hjelp av ulike markører.

Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i musikkstykker, låter, sanger, andre vokale uttrykk og danser som elevene utøver, og i tillegg:

• Nasjonalromantikken som eksempel på identitetsutvikling
• Artister som Alf Prøysen, Kari Bremnes, Mari Boine eller deLillos
• Urfolksidentitet gjennom eksempler som Altaaksjonen og Fosen og Ulvejoiken
• Eksempler på musikk som uttrykker nasjonale minoriteters identiteter, som Fant-Sonja (Veronica Akselsen, Elias Akselsen) og Rollota Rollota (Sinikka Langeland, Ove Berg)
• Kjønnsstereotypier i ulike musikalske sjangre, ensembletyper og musikkvideoer
• Eksempler som viser ulike muligheter og forventninger til ulike kjønn, for eksempel Agathe Backer Grøndahl, Clara Schumann, Aretha Franklin, Billy Holiday, Johnny Cash, Freddy Mercury, Eminem, Pitbull, Flo Rida, R-Kelley, Queen Latifah, Justin Bieber, Taylor Swift og Miley Cyrus, i tillegg til lokale, tidsaktuelle eksempler fra elevenes interessefelt.