Innholdsliste samfunnsfag

1. og 2. trinn
3. og 4. trinn
5., 6. og 7. trinn
8., 9. og 10. trinn
Hele høringen på udir.no
Alternativ innholdsliste

Se også den alternative innholdslisten laget av  Morten Brattbakk, lektor, og Eirik H. Eide, lektor

1. og 2. trinn

Barns rettigheter

Alle barn har rettigheter. Barns rettigheter handler om å forstå hvilke universelle og særskilte lover og regler som sikrer alle barn rett til liv, helse, utdanning, omsorg, lek, og å bli hørt i saker som angår dem.

Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i:

  • Regler på skolen og i klassen
  • FNs barnekonvensjon
  • Spesifikke rettigheter for urfolk, nasjonale minoriteter og mennesker med funksjonsvariasjon

Naturen vår: Artsmangfold og naturtap

Samspillet mellom natur, samfunn og mennesker er et sentralt tema knyttet til bærekraftig utvikling. Naturen vår har et rikt artsmangfold som er viktig å ta vare på. Naturtap handler om at naturområder forsvinner, at natur- og artsmangfoldet blir redusert og at økosystemene blir svekket.

Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i:

  • Tur i nærmiljøet
  • Natur- og kulturlandskap i nærmiljøet
  • Nærmiljøet før og nå
  • Sporfri ferdsel i naturen
  • Søppelsortering

Hvor har jeg tilhørighet?

Innholdselementet handler om hvor elevene føler tilhørighet og kan slik gi elevene kunnskap om egen familie- og slektshistorie. Dette gir et godt utgangspunkt til at elevene kan snakke med andre generasjoner om deres liv og virke.

Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i:

  • Forskjeller og likheter mellom generasjoner
  • Kart og kilder som viser elevenes historiske og geografiske bakgrunn
  • Familieformer og siida (som kan forstås både som “fellesskap” og “hjem” på nordsamisk)
  • Migrasjon, mobilitet og flytting
  • Ulike folkegrupper (blant annet nasjonale minoriteter og urfolk)

Kulturmøter i et flerkulturelt samfunn

Å forstå hvordan møter mellom mennesker har bidratt til samfunns– og kulturutvikling er en sentral del av kompetansen elevene skal utvikle for å kunne forstå seg selv i en større sammenheng.

Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i:

  • Kulturuttrykk som mat, høytider, tradisjoner, klær og språk
  • Kulturelle likheter og forskjeller mellom by og land og minoritet og majoritet
  • Samer, nasjonale minoriteter og innvandrede minoriteter i Norge

3. og 4. trinn

Kulturminner og verdensarv

Kulturminner er spor som mennesker har etterlatt seg, som steder forbundet med tro, tradisjoner eller ulike former for historiske hendelser. Verdensarven er den kultur- og naturarven som anses å ha unik, universell verdi sett fra et historisk, kunstnerisk, vitenskapelig eller estetisk synspunkt.

Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i:

  • UNESCOs verdensarvliste (som Bryggen i Bergen, Urnes stavkirke, Røros, helleristningene i Alta, Vegaøyan)
  • Industriarv (som Notodden, Rjukan og Akerselva)
  • Samiske kulturminner (som stedsnavn, gammetufter, merkeplasser, grav- og offerplasser og sjøsamiske gårder)
  • Kulturminner knyttet til de nasjonale minoritetene (som liggesletter, røykstuer, badstuer, snublesteiner, mm.)

Naturvern og verneområder

Naturvern handler om å bevare naturen og naturressurser. Når et naturområde er vernet, er det beskyttet mot inngrep. Hensikten med vern er å sikre verdifull natur for framtidige generasjoner.

Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i:

  • Nasjonalparker (som Raet, Jotunheimen, Hardangervidda og Rondane)
  • Landskapsvernområder (som Lyngsalpene, Frafjordheiane og Larvik bøkeskog)
  • Naturreservater (som Malmøya og Malmøykalven, Eldåa og Tverrlimyran)
  • Biotopvernområder (som Bangtjernet, Steinsfjorden og Torbudalen)
  • Marine verneområder (som Lopphavet, Saltstraumen og Stad)

Forbruk og gjenbruk

Forbruk og gjenbruk kan sette forståelsen av eget og andres klimaavtrykk inn i en sammenheng som kan bidra til å bevisstgjøre elevene på hvordan overforbruk og produksjon av avfall kan reduseres på individ- og samfunnsnivå.

Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i:

  • FNs bærekraftsmål
  • Forvaltning av naturressurser i Norge og i andre land
  • Kildesortering, resirkulering og gjenbruk
  • Tradisjonshåndverk blant samer og nasjonale minoriteter, som neverfletting, ståltrådarbeid, grindvev. Sentrale begrep på nordsamisk kan være birgejupmi (å ta vare på og å klare seg), árbemáhttu/árbediehtu (tradisjonell kunnskap).

Politisk makt og innflytelse

Politisk makt handler om hvem som fatter og påvirker beslutninger på vegne av fellesskapet. De offentlige institusjonene har en viktig rolle, men det har også sivilsamfunnet og mediene.

Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i:

  • Kommunestyre, bystyre og fylkesting
  • Stortinget, regjeringen og domstolene
  • Sametinget
  • Styreformer
  • Nyheter og falske nyheter
  • Organisasjoner, sosiale bevegelser og aksjoner

5., 6 og 7. trinn

Jordbruksrevolusjon

Jordbruksrevolusjonen for ca. 10 000 år siden innebar en overgang fra jeger-sankersamfunn til jordbrukssamfunn. Elvekulturer med irrigasjon la grunnlag for at ikke alle trengte å være involvert i matproduksjon og dermed for mer komplekse samfunn. Endringer i transportmetoder gjorde at områder ble knyttet sammen på nye måter og bidro til samfunnsendring.

Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i:

Vikingtid og middelalder

Vikingtiden var perioden fra omkring 800 til omkring 1050 og kjennetegnes av befolkningsvekst, økt handel med Europa, sentralisering av makt og overgangen fra norrøn religion til kristendom. Middelalderen i Europa regnes fra ca. 500–1500, mens middelalderen i Norge etterfølger vikingtiden. I denne perioden etableres et norsk kongedømme og lover.

Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i:

Kolonialisme

Kolonialisme som begrep brukes oftest om prosessene der europeiske stater la under seg landområder i store deler av verden fra 1500-tallet og framover, og som fremdeles har virkninger i dagens samfunn. Kolonialismen kan også knyttes til fremvekst av og legitimering av rasisme, og gjenfinnes i rasistiske strukturer og fordommer også i dag. Kolonialisme er dessuten relevant for å forstå deler av politikken Norge og andre land historisk har ført i Sápmi/Sábme/Saepmie.

Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i:

  • Columbus og andre europeere som krysset hav for å finne og erobre landområder
  • Den transatlantiske slavehandelen mellom 1450 og 1850. Enkelthendelser kan være slaveopprøret på Haiti i 1791
  • Folkemordet i Kongo under kong Leopold II
  • Slaveskipet Fredensborgs forlis på Tromøya 1768, som viser hvordan Danmark-Norge var koblet til slavehandelen

Demokratisering og nasjonsbygging

Norges Grunnlov ble vedtatt 17. mai 1814. Den er fundamentet for det norske demokratiet, rettsstaten og folkesuvereniteten, og bygger på prinsippene om maktfordeling, menneskerettigheter og et konstitusjonelt monarki. Nasjonsbyggingen hadde også en bakside. Den la grunnlaget for en intensivert fornorskingspolitikk overfor samer og nasjonale minoriteter, og grunnloven nektet jøder tilgang til riket.

Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i:

  • Grunnloven av 1814
  • Eidsvoll 1814 (maleri)
  • Innføring av parlamentarismen (1884)
  • Unionsoppløsningen (1905)
  • Innføring av kvinnelig stemmerett (1913)
  • Det første samiske landsmøtet 6. februar 1917 (Elsa Laula Renberg)

Kvinnefrigjøring

Kvinnefrigjøring var og er en politisk kampsak for å sikre kvinner samme rettigheter, muligheter og frihet som menn. Det inkluderte blant annet allmenn stemmerett, økonomisk selvstendighet og kontroll over egen kropp.

Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i:

  • Kvinnebevegelsen som sosial bevegelse
  • Kampen for kvinnelig stemmerett i Norge (1913)
  • Første kvinnelige stortingsrepresentant, Anna Rogstad
  • Innføring av abort- og likestillingslov på 1970-tallet
  • Paralleller til andre sosiale bevegelser som homobevegelsen (Stonewall-opprøret)

Altasaken og etableringen av samepolitikken

Rundt 1968 oppsto det strid om utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget. I 1978 vedtok Stortinget at vassdraget skulle bygges ut. Vedtaket førte til flere års konflikt, debatt og folkeaksjoner mot utbyggingen. Saken resulterte i en omfattende reform av samepolitikken i Norge, blant annet gjennom at Sametinget ble opprettet og åpnet i 1989.

Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i:

  • Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget
  • Argumenter for og imot utbyggingen knyttet til reindrift, laksefiske, naturvern og kraftutbygging og samfunnsutvikling
  • Sivil ulydighet og demonstrasjoner som demokratiske verktøy, som da samiske kvinner okkuperte statsministerens kontor i 1981
  • Samarbeid og solidaritet mellom samiske aktivister og miljøvernorganisasjoner
  • Koblinger til og samarbeid med den internasjonale urfolksbevegelsen

Samspill mellom menneske, samfunn og natur i verden

Verdensdelene representerer den store variasjonen i natur og samfunn på jorda. Geografiske hovedtrekk skapes i samspillet mellom naturgitte forhold, som beliggenhet, klima, vegetasjon og naturressurser, og menneskeskapte forhold som økonomi, bosettingsmønster, befolkning og levekår. Dette samspillet påvirker menneskene som bor der. Ved å undersøke noen utvalgte eksemplariske regioner, kan elevene utvikle forståelse av dette samspillet.

Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i:

  • Amazonas
  • Nilen
  • Himalaya
  • Arktis
  • Taigaen
  • Stillehavsøyene

Tekstilindustrien

Tekstilindustrien består av globale varekjeder som kobler sammen råvarer, design, produksjon, transport, forbruk og avfall. Slik illustrerer tekstilindustrien den økonomiske globaliseringen og den globale arbeidsdelingen. Tekstilindustri bidrar med arbeidsplasser og inntekter til land i globale sør, samtidig som arbeidsforholdene ofte er dårlige og industrien innebærer en stor miljøbelastning.

Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i:

  • Livet på og ved fabrikkene
  • Ressursbruk, forurensning og klimagassutslipp fra produksjon, transport og avfallshåndtering
  • Søppelbergene i Atakama (Argentina) og Accra (Ghana)
  • Politisk mobilisering og påvirkning gjennom fagorganisering og internasjonale organisasjoner
  • Politisk endring på samfunnsnivå gjennom åpenhetsloven og lover om produsentansvar

De nasjonale minoritetene i Norge

Norge har fem nasjonale minoriteter; jøder, kvener/norskfinner, romanifolk/tatere, romer og skogfinner. Minoritetene har på ulike måter bidratt til å forme norsk historie og kulturarv, og er også levende kulturer i dag. De nasjonale minoritetene har ulik historie og kultur, og er mangfoldige innad.

Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i:

  • Jøders synagogeliv og målbevisste integrering i det norske samfunnet
  • Samspill og samarbeid mellom kvener/norskfinner, samer og nordmenn på Nordkalotten (“trestammers møte”)
  • Romanifolk/tatere som omreisende håndverkere og samarbeid med norske gårder og lokalsamfunn
  • Romsk samhold og stolthet i møte med fordommer og ekskludering
  • Skogfinners svedjebruk og nære forhold til naturen

Rasisme og antirasisme

Rasisme er fordommer, diskriminering og vold basert på etnisitet, hudfarge, nasjonalitet eller religion, mens antirasisme er motstand mot slike holdninger og handlinger. Rasisme har påvirket og påvirker enkeltmennesker og samfunn i Norge og verden.

Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i:

  • Forholdet mellom ytringsfrihet (§ 100 i Grunnloven) og hatefulle ytringer (§ 185 i Straffeloven)
  • Kongens tale i Slottsparken 1. september 2016
  • Høyreekstremisme og nynazisme
  • Fakkeltoget mot rasisme etter drapet på Benjamin Hermansen
  • Diskriminering, raseskille (Jim Crow-lovene) og borgerrettighetsbevegelsen i USA

8., 9 og 10. trinn

Den industrielle revolusjon

Den industrielle revolusjonen startet i Storbritannia og spredte seg til land som Norge og regioner som det globale sør. Industrialiseringen førte til sosiale, økonomiske og politiske omveltninger på individ- og samfunnsnivå, og det la grunnlaget for storstilt økonomisk vekst, menneskeskapte klimaendringer, naturtap og global økonomisk ulikhet.

Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i:

  • Geografi sin betydning for etablering av industri
  • Urbanisering, levekår og framveksten av arbeiderklassen
  • Motstand mot industrialiseringen (ludittene)
  • Barnearbeid og utbytting av arbeidere
  • Industrialiseringens betydning for klima og miljø
  • Teknologiske endringer i vår tid

Første og andre verdenskrig

Første og andre verdenskrig var verdenskriger med millioner av drepte og skadde. Krigene innebar folkemord på flere folkegrupper, som jøder, romere, øst-europeere og funksjonsnedsatte. Verdenskrigene fikk store konsekvenser for ettertiden og kom til å prege den internasjonale orden.

Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i:

  • Politiske, økonomiske og ideologiske årsaker til og konsekvenser av krigene.
  • Globale perspektiver på krigene. Kilde: Bilde av muslimske graver i Verdun.
  • Menneskers medvirkning, passivitet og motstand i krigene
  • Antisemittiske, antisiganistiske og rasebiologiske holdninger som årsaker til holocaust.
  • Det norske bidraget til holocaust. Kilder: Det angår også deg (Dagbladet 15.11.2014). Bildet av D/S Donau på kaia

Avkolonisering

Avkolonisering viser i smal forstand til prosessen etter 2. verdenskrig der land i Asia, Afrika og Sør-Amerika løsrev seg og ble selvstendige fra europeiske stater. I bred forstand innebærer avkolonisering å utfordre maktstrukturer som lever videre etter kolonialismen og et eurosentrisk verdens- og kunnskapssyn.

Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i:

  • Den indiske selvstendighetsbevegelsen og delingen av India og Pakistan
  • Krigene i Vietnam, Algerie og Mosambique i lys av avkolonisering og politiske ideologier
  • Kampen mot apartheid i Sør-Afrika
  • Sannhets- og forsoningsprosesser i for eksempel Sør-Afrika, Canada, Grønland/Kalaallit Nunaat og Norge
  • Den internasjonale urfolksbevegelsen før og nå
  • Sosiale bevegelser som jobber for avkolonisering i dag

Det politiske systemet i Norge

Det politiske systemet i Norge er bygget på prinsipper om folkesuverenitet, maktfordeling og ytringsfrihet. Norsk politikk handler både om hvordan demokratiet vårt fungerer i praksis, og hvilke politiske syn som finnes i samfunnet vårt.

Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i:

  • Veien fram til 1814-Grunnloven
  • Lokal- og stortingsvalg, stemmerett og deltakelse
  • Maktfordelingen mellom Stortinget, regjeringen og domstolene
  • Politiske partier, ideologier og skillelinjer
  • Kanaler for politisk innflytelse, som ungdomsråd og barn- og unges kommunestyre
  • Trusler mot demokratiet, som ekstremisme og polarisering

Velferdsstat

Velferdsstaten i Norge ble bygd ut etter andre verdenskrig for å gi befolkningen et sosialt sikkerhetsnett ved tap av arbeid, sosial nød og helsesvikt. Velferdsstaten er overbygning for flere sentrale institusjoner i Norge, som NAV, barnehage og skole.

Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i:

  • Vekst, velstand, ulikhet og fattigdom
  • Trepartssamarbeidet
  • Rettigheter og plikter i arbeidslivet, herunder streik som politisk virkemiddel
  • Statens pensjonsfond utland
  • Utfordringer med å opprettholde velferdsstaten

22. juli

22. juli var en politisk motivert terroraksjon i 2011. Utøya var stedet for Arbeidernes ungdomsfylkings (AUF) sin sommerleir hvor 69 døde, de fleste barn og unge. Til sammen mistet 77 personer livet i regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya.

Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i:

  • Terrorisme som fenomen
  • Utenforskap, ekkokammer, rasisme og konspirasjonstenkning som mulige forklaringer på terrorhandlingen
  • Håndtering og minnehandlinger i forbindelse med 22. juli-terroren, som rosetog
  • Bildet av Eskil Pedersen og Jens Stoltenberg (“Klemmen”)
  • Sangene “Til ungdommen” og “Barn av regnbuen”, “Påfugl” av Karpe.

Fornorsking, assimilering og utestenging

Norge førte i mange år assimilerings- og utestengelsespolitikk overfor samer og de nasjonale minoritetene. Kvener/norskfinner, romanifolk/tatere, samer og skogfinner ble utsatt for fornorskingspolitikk, mens jøder og romer i større grad ble utestengt fra Norge. Samene og de nasjonale minoritetene benyttet og benytter ulike strategier for å bevare sitt levesett, språk og kultur i møtet med det norske majoritetssamfunnet.

Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i:

  • Paragraf 2 i Grunnloven av 1814
  • Avvisning av norske romer på grensen ved Padborg 1934
  • Svanviken arbeidskoloni fram til 1989
  • Wexelsenplakaten, fornorsking av etternavn og språktap
  • Usynliggjøring, nedvurdering, skam og minoritetsstress
  • Revitalisering av språk og kultur og opprettelse av ungdomsorganisasjoner blant samer og nasjonale minoriteter

Klimaendringer

Klimaet endrer seg ved at temperaturene stiger og ekstremvær blir hyppigere. De nåtidige klimaendringene er i stor grad skapt av menneskelige utslipp av klimagasser.

Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i:

  • Årsaker til menneskeskapte klimaendringer, som bruk av fossile energikilder og avskoging
  • Konsekvenser av klimaendringer, som ekstremvær, stigende havnivå og klimarelatert migrasjon
  • Ansvar og konsekvenser for høy-, mellom- og lavinntektsland, samt for artsmangfold og tradisjonsnæringer som reindrift (klimarettferdighet)
  • Internasjonalt samarbeid, som FN, Parisavtalen og FNs bærekraftsmål for å finne løsninger på samfunnsnivå

Fosen-saken

Fosen-saken er en konflikt mellom den norske staten og reindriftssamer på Fosen i Trøndelag om utbygging av vindkraft og bevaring av beitelandskap for rein. Høyesterett erklærte at utbyggingen var ugyldig. Resultatet ble at vindturbinene fikk stå mot at reindriftssamene ble kompensert økonomisk og i form av nye beiteområder.

Undervisningen kan for eksempel ta utgangspunkt i:

  • Lokale konflikter knyttet til det grønne skiftet og tradisjonelle samiske næringer
  • Demonstrasjoner og sivile ulydighetsaksjoner som virkemiddel
  • De samiske aktivistene som fikk audiens på slottet
  • Menneskerettigheter i Norge, med eksempler på både ivaretakelse og brudd
  • Sørsamisk næring, kultur- og samfunnsliv

“